BAMA INDUSTRI AS

BAMA INDUSTRI AS opererer innen Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker ellers og Produksjon av nærings- og nytelsesmidler generelt.

Denne bransjen har et totalt karbonfotavtrykk på 544 000 tonn CO2e årlig.

BAMA INDUSTRI AS står for omtrent 1,56% av dette.

For hver krone BAMA INDUSTRI AS omsetter for, slippes det ut 5,93 gram CO2e.

BAMA INDUSTRI AS er Miljøfyrtårn-sertifisert.

BAMA INDUSTRI AS om bærekraft:

• https://www.bama.no/om-bama/barekraft/
• https://www.bama.no/om-bama/barekraft/leverandorer/
• https://www.bama.no/om-bama/barekraft/emballasje/
• https://www.bama.no/om-bama/barekraft/miljo/mindre-matsvinn/

Spør BAMA INDUSTRI AS hva de gjør for å bli bedre:

Send epost til BAMA INDUSTRI AS

Ved å sende en epost viser du BAMA INDUSTRI AS at bærekraft er viktig for deg som forbruker.

Vær grei å oppgi din reelle epostadresse som avsender 🤗

Avsender:

Mottaker:

gubl@bama.no

Melding:

Hei.

Det er viktig for meg at bedriftene jeg handler med har et bevisst forhold til sin påvirkning på klima.

I den forbindelse ønsker jeg mer informasjon om hvordan BAMA INDUSTRI AS arbeider med bærekraft og miljø.

Jeg ser at det estimeres et karbonfotavtrykk på minst 8 473,05 tonn per år.

Hva gjøres for å minimere og kompensere for dette?

Lukk
Om beregningsmetoden

Metodikk for å anslå klimafotavtrykk for norske bedrifter

Denne tjenesten gjør et anslag basert på offentlig tilgjengelig data fra Statistisk sentralbyrå, Brønnøysund registrene og andre offentlige etater for å lage et klimaregnskap.

Utregningen tar høyde for antall ansatte, omsetning, kontor/næringsbygg, reiser og forskjeller i ulike bransjer.

Anslaget er i stor grad basert på gjennomsnitt og typiske verdier for de ulike bransjene basert på hva bedriften selv rapporterer til det offentlige.

Datagrunnlag

Enhver bedrift som er registrert i Brønnøysundregistrene har en næringskode. Denne næringskoden identifiserer hvilken bransje bedriften opererer i. Statistisk sentralbyrå knytter mye av statistikken sin til denne næringskoden eller varianter av denne.

Utslipp per bransje

Grunnlaget for den bransjespesifikke delen av klimaregnskapet er henter fra SSB, spesifikt fra tabellen "Utslipp til Luft".

Bedriftens andel av det totale fotavtrykket

For de totale utslippene per bransje har hver bedrift ulikt bidrag. For å anslå bedriftens andel brukes regnskapstall og antall ansatte i bedriften. Dette gir en indikasjon på klimaavtrykket basert på bedriftens økonomiske aktivitet.

Årsregnskapet for bedriften hentes fra Regnskapsregisteret. Regnskapet sammenlignes med hovedtallene fra SSB for å anslå den relative størrelsen på bedriften i sin bransje.

På lignende måte hentes antall sysselsatte i bransjen og sammenlignes med antall sysselsatte i bedriften slik det er rapportert fra Brønnøysund.

Klimaavtrykk per sysselsatt

For å anslå klimaavtrykket per ansatt legges det til grunn at hver ansatt legger beslag på 10 m2 næringslokale. I følge Enova kreves ca 300kWh/m2 (variasjoner i bransje og alder på bygning) for å holde næringslokaler. 1 kWh produsert i Norge har et fotavtrykk på mellom 20 og 100 gram.

Formelen for å anslå fotavtrykket ansatte utgjør blir da ansatte x 10m2 x karbon intensitet pr kWh / 1000000 = tonn CO2e

Denne formelen dekker bare utslipp relatert til oppvarming av næringsbygg for av ansatte og dekker ikke områder som avfallshåndtering, pendling, vann/avløp, fjernvarme, gass, forbruksmateriell eller utstyr. For å kompensere for dette, legges det til 0,5 tonn CO2e per ansatt per år.

Det gjennomføres 3-4 millioner jobbreiser per år i Norge. Grovt regnet er det ca 1,5 reise per sysselsatt per år. Antall reiser varierer så klart per bransje, men modellen regner 1 utenlandsreise (10000km t/r) og 1 innenlandsreise (800km t/r) per ansatt per år. I følge SSB, er utslippet per passasjerkilometer 236 gram CO2e. (SAS opererer med noe lavere tall, mens andre kilder rapporterer høyere intensitet)

Scope

Green House Gas Protocol definerer tre ulike "scopes" der utslipp forekommer. Fordelingen av bedriftens totale fotavtrykk fordeles i disse tre scopene. Fordelingen varierer også mye med hensyn til bedriftens bransje. En produksjonsbedrift har for eksempel mye høyere scope 1 andel enn en IT konsulentbedrift.

Fordelingen av utslipp per scope er derfor også et grovt anslag.